Det finnes ulike typer myndighet du kan ha.
Posisjonell myndighet
Det vil si at du har en tittel, en posisjon. Du har stjernene på skulderen. De hilser når de møter deg. Posisjonell myndighet. Norges statsminister har myndighet, men det følger posisjonen ikke personen.
Ekspertise
Det vil si at du har erfaring i noe. Du er god i det, og noen ber deg om å lære dem det du kan. Egil Drillo Olsen er ekspert i fotball. Drillo klarer å få 20 spillere som til daglig kjemper mot hverandre til å prøve å nå samme mål innenfor sitt bestemte fagfelt; der hvor han er ekspert.
Ralsjonell myndighet
Det er; “jeg kjenner deg og du kjenner meg, og vi er glad i hverandre”. Når jeg jeg spør deg om gjøre noe, gjør du det fordi du er glad i meg og stoler på vennskapet vårt. Vi relaterer til hverandre og er i nær kontakt; venner. Stikkord her er; tillit, vennskap, felles historie, etc
Åndelig myndighet
Hvor mange har erfart følgende: Du merker at de ordene som kommer fra deg er mye smartere enn det du er. De er mye mer «on the spot» enn hva du kunne klart å kommet opp med selv. Noen som har merket det noen gang? Det er Gud som snakker gjennom deg i det øyeblikket. Da utøver du åndelig myndighet, og det er en mektig ting. Jeg skulle ønske vi kunne fungere i dette hele tiden, men det ser ikke ut til å virke slik.
Her er det 4 typer myndighet og den svakeste av disse er posisjonell myndighet. Hvis alle av en eller annen grunn bestemmer seg for ikke å hilse, betyr det ikke noe hvor mange stjerner du har på skulderen. Av og til skjer det i et land at folk ikke vil vente til neste valg før de vil bytte ut regjeringen. Folket bestemmer seg for at de som har posisjonene ikke skal ha den lenger. Posisjonell myndighet er kun gitt til deg så lenge «folket» har bestemt seg for å gi det til deg.
Et annet uttrykk for posisjonell myndighet er politiet. Hvis du blir stoppet en gang, og du bestemmer deg for ikke å lyde, tror jeg ikke du kommer så veldig langt. Posisjonell myndighet eksisterer og har absolutt sin plass. Men, det eksisterer fordi storparten av folket mener at det skal være der.
Eksempel: Jeg er Teamleder i Bedehuskirken og ikler ved det en posisjonell myndighet. Denne myndigheten har jeg fordi storparten av folket her mener jeg skal ha den. Det samme gjelder en huspastor (leder i en huskjerke).
Ekspertise er begrenset myndighet. Jeg kan ha ekspertise på noen områder, men hvis jeg skulle lære dere å fylle ut selvangivelsen, hadde ikke det vært noe særlig. Jeg har utrolig begrenset myndighet knyttet til å lære andre om selvangivelsen (og en god del andre områder). Drillo kan mest sannsynlig ikke hjelpe deg med å forstå Norges pensjonsordninger (det er vell nesten ingen som kan hjelpe til med det), eller konfliktsituasjonen du har i tjenesten din akkurat nå. En ekspert på nettopp konflikthåndtering kan selvsagt hjelpe, men sjansen er liten for at vedkommende kan hjelpe deg med mye annet.
Eksempel: Tro det eller ei, men på noen områder er jeg eksperten. Jeg vil selv påstå at jeg er eksperten på hva desentralisert kirke er. Hvorfor er jeg det? Jeg har lest mer enn mange om tema. Jeg har mye erfaring fra å skape desentralisert kirke. Noen hevder at Bedehuskirken er det stedet i Norge og Skandinavia som har mest erfaring på området. Det gjør også en god del andre i Bedehuskirken til eksperter på området.
Relasjonell myndighet er en sterk myndighet. Det kan være; jeg vil dø for deg fordi jeg elsker deg. Du er min venn, min bror. Vi er sammen om dette. Vi tilhører hverandre. Til og med når du har feil vil jeg støtte deg og være på din side.
Eksempel: Dette vil jeg at folkene som er mitt i team skal vite. Når noen kommer til meg og er misfornøyd med Marita (ungdomsleder), så er jeg faktisk på Marita sin side i den samtalen. Utad har de som er i mitt team har min fulle beskyttelse og støtte i sine avgjørelser. Hva jeg gjør i direkte relasjon er noe annet. Jeg vil og ønsker at folkene mine skal vite dette. Jeg backer ikke ut. Hvis noen kritiserer min kone, så vil jeg forsvare henne. Vi er relasjonelt knyttet sammen.
Åndelig myndighet er selvsagt enda sterkere fordi det da er Gud som snakker gjennom deg. Når det skjer er ikke folks respons; «Takk, Thomas.!» Det er; «Takk, Jesus!» Gud snakker med meg nå, og han bruker deg, men det er Gud. Det er uten tvil det sterkeste.
Av og til fungerer jeg ut fra åndelig myndighet, og min bønn er at det skal skje mer og mer. Jeg tror ikke det er noe annet svar til det enn å underlegge seg Jesus.
Sagt dette synes jeg det litt merkelig at vi ofte faller tilbake på posisjonell og ekspertise myndighet. Vi sier ting som at dette har jeg gjort før, så derfor blir det slik. Eller vi sier: Jeg er huspastor og jeg bestemmer. Selvsagt krysser disse 4 hverandre. Du kan ha åndelig, relasjonell, ekspertise og posisjonell ledelse samtidig. Men jeg vil anbefale og oppmuntre til ikke å operere fra posisjonell myndighet. Selv om du har det, ikke bruk det. Hvis du ikke får folk til å gjøre det du ønsker gjennom relasjonell og åndelig myndighet, så ikke si: Jeg er huspastoren derfor gjør vi slik. Det er svakt, og du har gitt opp alt unntatt tittelen. Når du velger ikke å bruke posisjonell myndighet velger du å ikke kontrollere. Hvis vi bruker posisjonell myndighet kan vi skape bølger i vannbassenget, men bølgene forsvinner. Jo mer åndelig og relasjonell myndighet vi klarer å bruke jo større forvandling vil vi kunne se.
Noen som erfart noe av dette? Jeg hadde likt veldig godt å høre historier…
