Jeg skriver for tiden en serie på 3 artikler i Sambåndet om hva disippelskap er. Jeg publiserer artiklene her på bloggen samtidig med at de kommer på trykk i Sambåndet.
Mange har sikkert fått med seg at disippel er det siste i den kristne bevegelsen. Disippelskap er tema på konferanser, møter, gudstjenester og andre typer samlinger. Det skrives bøker om disipler og det diskuteres hva en disippel er.
Jeg tenkte å hive meg på trenden, og dele noen refleksjoner rundt hva en disippel er. På Jesu tid var en disippel navnet på de en rabbi valgte ut til å være rabbiens etterkommere; de som skulle bringe budskapet, praksisen og livet videre. Alle rabbiene hadde disipler. Disiplene var en gruppe av yngre menn (gjerne ned i midten av tenårene) som rabbien lærte opp. For jødene var det ganske stor status å være disippel av en rabbi, og de fleste ville sett på det som et stort privilegium å bli utvalgt til å være en rabbis etterfølger. Disipler var altså ikke noe eksklusivt Jesus hadde. Det var en etablert rolle på Jesu tid, og mange begynte som disipler og sluttet som rabbier med egne disipler. Relasjonen fra en rabbi til en disippel var avgjørende i det å gi tankesett, praksis, lære og ideologi videre fra ett ledd til neste ledd. Relasjonen var nær, omfattende og langvarig. En disippel var en som lærte å være, og gjøre som sin mester i alle ting.
Jesus var i jødisk kontekst en rabbi, og hadde derfor også disipler. I begynnelsen av evangeliene kan vi lese om at Jesus kalte disipler til å følge Han. De 12 som fikk utfordringen tok imot den og ble etterfølgere av Sin mester (rabbi) ; altså disipler. Det virker som om Jesus fungerte innenfor de normene som var for hvordan en rabbi skulle opptre. Selvsagt var livet, praksisen og budskapet til Jesus annerledes enn det samtidens andre rabbier hadde. Når jeg leser historiene i evangeliene om Jesus og disiplene, ser jeg at Jesus også prøver å lære Sine disipler å være og gjøre som Han selv er og gjør. Igjen og igjen kan vi lese om at disiplene ble sendt ut til å gjøre det samme som det Jesus gjorde (eks. Matt 10:5-15). Det er også historier i både evangeliene og i apostlenes gjerninger som forteller at Jesu disipler gjorde det samme som Jesus (eks. Luk 10:17 og Apg 3:6-8). Andre ganger ser vi at Jesus irettesetter adferd som ikke er slik som Han selv ville opptråd i samme situasjon (eks. Matt 19:13-15). En disippel av Jesus er en som lærer å være, og gjøre som Jesus i alle ting.
I slutten av Matteus evangeliet finner vi Jesus sitt oppdrag til alle mennesker, gjennom alle tider, i alle kulturer og i alle samfunnslag. Samme hvilken rolle vi har og hva vi er utrustet til å gjøre, er dette fundamentet vi står på. ”Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” (Matt 28:18-20). Kort sagt er vårt oppdrag å gjøre disipler av Jesus. Da er det viktig å vite hva en disippel er.
La meg si litt om hva en disippel ikke er. Det er ikke å være enig i den kristne tro. Det er ikke å gå på møter eller lese i Bibelen. Det er ikke å gi penger til misjon. Det er ikke å drive aktiviteter i kristen regi. Det er ikke å mene det rette. Det er ikke å inneha bestemte verv eller roller. Alle disse tingene er det mulig at en disippel gjør, men de alene gjør ikke at man er en disippel av Jesus.
Det er ene og alene relasjon til Jesus som gjør oss til hans disipler. I den relasjonen ligger det underforstått at vi ønsker å lære å være, og gjøre som Han i alle ting. Basert på denne relasjonen gir Han oss også oppdraget; å gjøre andre mennesker til Hans disipler.
Noen spørsmål til refleksjon:
1. På hvilke områder trenger du å lære å være og gjøre som Jesus?
2. Hvor nær, omfattende og langvarig er din relasjon til Jesus?
3. På hvilke måter lærer du andre å være og gjøre som Jesus i alle ting?
Hei Thomas.
Eg har lese artikkelen din,og syns det var ei interessant lesing! Takk! Eg hekta meg fast ved denne setninga: “De 12 som fikk utfordringen tok imot den og ble etterfølgere av Sin mester (rabbi) ; altså disipler.” Då stussa eg på ein ting, for slik eg har lært så hadde Jesus MANGE læresveinar (eller disipler,som det heiter på bokmål). Då Jesus hadde samla læresveinane sine på fjellet og ville be, og valde seg ut 12 til å vera hans APOSTLAR….. (Luk. 6.12-16). Ein apostel er: “et bemydiget sendebud, som taler på Guds vegne. Jmf Ettbindskommentaren, Lunde forlag. Ein læresvein var vel å rekna som ein læregut/lærling eller elev? – altså ikkje det same som ein apostel? Ein apostel kan vel då reknast for ein som har fått ei særleg oppgåve til å forkynne, som du, medag ein læresvein er ein som er kristen i kvardagen og “lærer” av å høyra Ordet forkynt, eller les det, og gjer som Ordet seier?
Dette er ikkje meint som noko kritikk, Thomas! Eg ville berre lufta tankane mine, og kanskje få DIN tanke rundt dette…. Det eg stussa på er altså at du skriv at Jesus velde seg ut 12 læresveinarnår det i Bibelen stå apostlar….
Mvh Oddbjørg
…. Berre ein liten ting til….
Syns det er flott at du seier at me er alle kalla til å vera hans læresvinar! Det gjer at eg tenker litt “større” om det å vera kristen. Det viser at det pålegg oss eit ansvar som kristen… eit ansvar som kjem tydelegare fram når ein bruker ordet læresvein om oss kristne. Vil berre vise litt meir til at det skil mellom apostlar og læresveinar. Siterer ettbindskommentaren igjen: “Disippel blir en ved dåp og undervisning av hva Jesus har lært sine apostler.” Dette er kommentar til misjonsbodet i Matt.28.19.
Kanskje dette er for flisespikkeri å rekna, men eg ser at dei 12 Jesus velde seg ut fekk eit særs kall til å forkynne, medan læresveinane fekk eit kall til omvending…
- Oddbjørg
Halla Oddbjørg,
takke for innspill, og jeg tar dette på ingen måte som kritikk. Uenighet eller å se ting annerledes er ikke kritikk. Det er mer å gjøre bildet større, og det trenger vell de fleste av oss.
Jeg er klar over at det er noen som skiller de 12 fra de 70, men min personlig forståelse er ikke slik at de har ulikt oppdrag. Jeg klarer ikke finne bibelsk begrunnelse for dette. Jeg forstår det slik at det faktisk er disippelen (lærlingen) som er bemyndiget. Slik jeg forstår evangeliene er oppdraget til de 12, de 70 og alle andre som kommer til tro, det samme. Spesifikt siden vi lever på ulike steder, til ulike tider og i ulike kulturer og sammenhenger blir det selvsagt ulikt, men i bunn og grunn har vi samme oppdrag (sml. det allmenne prestedømme).
Det er litt problematisk at vi bruker ordet apostel i vår norske bibel. Det betyr egentlig utsendt, og det er ikke en tittel. De som leste dette på grunnspråket leste utsendt de gangene vi leser apostel. Jeg tror faktisk det er bedre for vår forståelse av teksten om vi også på norsk hadde brukt innholdet i begrepet.
Takk for raskt og godt svar! Det var oppklarande og greit, og eg ser at me er enige! Eg berre les Bibelen, og der står det apostel…. men det var kanskje eit meir apostelEMBETE enn ein “tittel”? Eg tenker det heiter jo apostelgjerningane…… Men på engelsk er det Acta…. Berre gjerningar, om me ska oversetja det bokstavleg. Då gjer det ei anna meining! Eg syns det var ein VELDIG bra artikkel som sette ord på at me har eit “embede” å ta vare på, uansett kva me er i det kristne “landskapet” – det å ta vare på, og bruka nådegåvene me har i tru teneste! Eg har i all fall tenkt mykje på dette, og det har gjort meg meir bevisst…. på ein måte.
Så, eg ser fram til fleire “skriverier” frå deg!
- Oddbjørg
…og det viktigaste er vel at me ER Kristi etterfylgjarar….
Ha ein forts god dag!