Jeg har tenkt en god stund på å begynne å blogge igjen. Min første blogge publisering var så langt tilbake som 22. april 2003, og i januar 2006 bestemte jeg meg for å ta en pause. Den ble ganske lang. Nå tror jeg motivasjonen er på plass igjen og jeg gleder meg faktisk til å komme i gang.
Dette blir en litt annen type blogg enn den jeg hadde før. Her vil du ikke finne publiseringer om at jeg skal på ferie til Grand Canaria, fordi det sannsynligvis ikke er noe jeg trenger å fortelle verden at jeg skal. Det jeg derimot vil blogge om, tror jeg vi trenger å samtale mye om. Jeg er opptatt av misjon, kirke, etterfølgelse, ledelse, teologi og Jesus, og jeg ønsker å bidra i samtalen for å lære mer selv og kanskje også hjelpe andre til å lære mer. Jeg har mange potensielle publiseringer i magen allerede og håper på gode og konstruktive samtaler. Håper du som leser vil bidra. Jeg liker nemlig spørsmål enormt godt og jeg liker samtaler bedre enn monolog.
Det er ikke mange norske blogger som tar for seg den type forståelse av kirke som jeg representerer og jeg kjenner selv på behovet for å være en stemme for det jeg tror på og er overbevist om. Håper du legger meg til i feederen din eller husker å stikke innom her av og til.
Til slutt: Lykke til unge, kjekke Rake!! 
Lykke til!
Jeg stikker innom, vær trygg på det
Lykke til, jeg gleder meg!
Så kjekt!
Velkommen tilbake…
Og lykke til!
Gøy.
Trenger din stemme.
Flott, Thommas!!! Du har mye viktig på hjertet, og jeg gleder meg til å følge bloggen din!
Dettte gleder eg og meg til
konge
Dette vert spanande, gler meg til å følgje med her
uffa meg, du må være gal……….skrive ett slikt langt innlegg uten mening og mæle
fikk hodepine etter å ha lest ditt innlegg, stakkars manndu burde oppsøke hjelpja, snarest mulig, du har ikke forstått noe av livets menig
meningen med livet, er å ikke gi andre mere problemer, enn de har fra før, men hjelpe dem, ille korte og fornuftige samtaler
tror det er bra for deg og ta en iskald dusj før du legger deg, kanskje får det hodet ditt til og våkne, vet ikke
jeg har aldri i livet trodd på noen gud, derav ble jeg kalt hedning, ja jeg var ikke eldre en 7 år den gang
og bli kaldt hedning på eller i femtiårene var ett veldig dårlig skussmål
vi var fem brødre, og jeg var den yngste, de andre trodde på gud, men ikke jeg
jeg har alltid trodd på ærlighet og oppriktighet
det er nok for meg og mitt liv
men helt klart, for å være ærlig med andre, så må du først lære å være ærlig med deg selv